|
[09/06/07 @ 11:31 PM ] |
Noen ganger skulle jeg ønske alle kunne se hvor vakker verden er. Den er så ufattelig vakker, og den tar pusten fra meg gang på gang fordi den er så ufattelig.
Men den er også ofte grusom. noen ganger altfor ofte. Men jeg vet ikke om det er verden, menneskene i den, hodet mitt, eller bare dagene. Det er så mye forutsigbart. Jeg trenger en pause, bare så jeg kan sitte et sted og se på himmelen eller bladene på trærne. Bare for å tenke, og slutte å tenke. Jeg skulle ønske det var mulig, men slikt er det ikke tid til.
Kanskje jeg skal stå opp klokken fem i morgen, og gå meg en tur, få en lang morgen, og så gå på skolen. Det hadde vært fint. Jeg liker lange morgener, og jeg liker veldig godt å være alene i all skjønnheten soloppgangen og verden gir om morgenen, før alle står opp. Som om solen pakker opp dagen, feier bort marerittene natten har gitt, og gir alle en frisk pust og et stryk på kinnet.
Det er viktig å se etter.
Jeg er synligusynlig. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var usynligsynlig i stedet. Det hender jeg fortsatt er veldig destruktiv, i fysisk form. Jeg vet ikke om noen ser det. Jeg vet ikke om folk legger merke til maten, ingen mat, mat, oppkast, mat, ingen mat. Men det er jo en slags rus. "du vil alltid være min eneste."
Monologen går greit, tror jeg. Jeg håper bare folk blir grepet av den, det er det viktigste for meg. "JEG VIL RIVE KRAVEBENA MINE UT!!"
ja. for noen ganger er det det eneste jeg ønsker, å rive ut kravebena mine og stikke en gaffel i halsen.
|
|
1 (read) comment
|
|
|
[07/17/07 @ 3:59 PM ] |
Jeg må bare skrive litt. Få det ut.
Jeg hadde en boks, en skoeske. Fra åttende klasse, fylt med dagboktekster, og mye annet. Veldig, veldig mye destruktivt. Men det var mitt liv. Jeg fant den ikke etter at jeg var innlagt. Jeg fant den i dag, i mammas skuff. Fy faen så sint jeg er. Jeg tok ut mange av tekstene, og la inn andre, lignende. Bare så hun kanskje ikke har lest alt.
DET ER JO SJELEN MIN FOR FAEN. OG et lukket kapittel jeg helst ikke vil se, men jeg trengte den. Destruktivitet er viktig noen ganger, når man ikke ser andre løsninger.
Jeg vet ikke. Men jeg er sint og såret. Man river ikke ut andres sjel.
|
|
3 (read) comment
|
|
| og tårene kunne slukket himmelens flammehav - |
[06/23/07 @ 1:09 AM ] |
You look up at me . .
Azure Ray - Look at me
det er nesten ikke mer å si. den representerer meg, akkurat nå. Jeg er ensom, forvirret, redd og sliten. Det er i hvert fall ferie. (Men jeg har ikke noe hjem)
vetikke.
Tenk å være fri fra menneskehud og hår. Jeg vil være en vind, et tre, en blomst, havet! Tenk å være havet. Eller pusten. Eller tenk å være tillit. Jeg orker ikke være menneske. Jeg orker ingenting i det hele tatt, jeg forstår ingenting. Jeg skulle ønske jeg var smartere, jeg skulle ønske jeg var mer, mindre. Det er så vanskelig alt, hele tiden. Alt er en kraftanstrengelse og aller helst vil jeg ta ti tusen smertestillende, men jeg gjør det ikke. Jeg orker ikke helvete en gang til. DET HOLDT MED EN GANG ! ! ! ! ! !
Det holdt med en gang. En gang er en gang for mye. Men ruse seg på smertestillende for å bedøve verden skjer stadigvekk . Det er feil. Dum som et brød, men jeg gir ikke publikum brød og sirkus. Egentlig er det jeg som bør stikke på fjellet i Mexico og finne meg selv. Ikke Jan,teaterkunnskapslæreren.
jeg er helt. forvirret i hodet mitt, alt går rundt og opp og ned. Jeg skal sove, og forsvinne.
"Det eneste hun ønsket seg, var en solskinnsdag, [skyfri himmel] en problemfri time i gode venners lag. "
Noen ganger føler jeg meg helt alene, som om jeg kveles alene i blodrød fløyen som stryker seg langs nakken, men som kveler alt sammen i halsen. DET ER IKKE SÅNN JEG ER
|
|
6 (read) comment
|
|
|
[06/08/07 @ 11:19 AM ] |
|
Jeg er mye redd for tiden, det er mye angst. Jeg er ikke glad. Jeg er bare totalt likegyldig til verden. Det føles som om noen kaster meg ned i asfalten og jeg har grus og sand og møkk. Jeg er nede, skikkelig nede. Igjen. alltid. men det har liksom holdt seg litt på linje nå, i en likegyldighet, nå er jeg er bare. alt vondt.
|
|
1 (read) comment
|
|
|
[05/19/07 @ 3:22 PM ] |
Jeg er litt sliten for tiden, men jeg tror verden behandler meg ganske fint. Jeg klarer ikke helt å tenke, men snart flytter jeg inn til Drammen sentrum, skal bo med en hund som heter Troll og en pappegøye som heter Charlie. Jeg skal lære ham å si "Aye captain!" eller noe sånt.
Ja. I dag vil jeg drikke meg full og spille piano.
|
|
2 (read) comment
|
|
|
[04/30/07 @ 9:32 AM ] |
Jeg er sliten, og vil egentlig ikke være på skolen i dag. Martin ligger hjemme og sover, og kan sove til to om han vil. Da skal han hente passet sitt, hvis han husker det.
Dramatimer uten noe som helst å gjøre fordi en på gruppen er borte er temmelig kjedelig. Det er jo ingenting vi kan gjøre! Også fant gruppen min i bevegelsesforming ut at vi skal ha forestilling på torsdag. Og vi har .to. scener ferdige, og en halveis. Det er drøyt, og denne forestillingen skal hjelpe karakteren min!?! Herregud. Det kommer til å gå dritt, men jeg håper det blir gøy, danseteater er jo egentlig supermorsomt, men. Den klassen her er litt. Håpløs noen ganger.
Ellers føler jeg meg helt alene, som om jeg er et spøkelse som vandrer i gangene, det er ingen som legger merke til meg, eller snakker. Selvfølgelig, jeg er jo ikke .heelt. alene, men det føles sånn.
Marit var hos meg fra lørdag til søndag, vi drakk vin og sov oppå hverandre. Det er så fint med Marit her, jeg blir meg selv igjen, det falske og teite forsvinner og jeg blir bare. Liv. "Håret ditt er som en åker på høsten" haha. Det hadde sikkert vært koselig hvis jeg var en gutt, men det blir teit å si, haha.
Vi sang "Til ungdommen" sikkert en halv million ganger, og magiske øyeblikk var da Marit, Martin og jeg satt på verandaen med vin, gitar, dyner, sang og sigaretter. Jeg tror aldri at jeg har hatt det så fint. Eller, jeg har det. Men det var et godt øyeblikk, worth to remember.
Jeg vil hjeeeem.
|
|
comment
|
|
|
[04/17/07 @ 9:41 AM ] |
Vi er den eneste klassen som er på skolen i dag som ikke har tentamen. Det er ufattelig idiotisk, musikk fikk forberedelsesdag til sin MO tentamen i morgen, men vi får ikke det selv om vi har teater kunnskap. Det er jo samme faget på en måte. URETTFERDIG. også er det ikke sikkert vi har valgfag i dag, og da har vi egentlig ingen timer. GODDAMN.
Jeg må snakke med læreren min. Hvis jeg tør.
|
|
comment
|
|
|
[04/08/07 @ 11:10 PM ] |
Det skjer sakte, man vet at det er noe i luften, skyggekonturer, gradvis kan du tyde noe mellom linjene, så. Plutselig. Det er som et slag fra en sint knyttneve, man får blåmerker overalt, til og med bak øyelokkene. Det er da depresjonene har kastet seg sultent over deg, og du kommer deg ikke unna, mens Angsten holder deg stramt rundt håndleddet slik at du ikke har noe kontroll.
Nå er verden kun et timeglass . .
Jeg føler meg bundet fast til en sten, jeg blir kastet i havet. Man drukner. Egentlig er det nok jeg som har bundet stenen der, selv. Kanskje jeg til og med kaster meg selv ned dit også, men alt hadde vært mye letter om jeg ikke var alene. Hele tiden.
Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller hvor alt vil ende. Jeg skulle ønske Peter Pan kom flyvende inn gjennom vinduet, tok meg i hånden og sa "Kom, vi skal til Drømmeland!" .
"Lille speil på veggen der . . ? "
[eonyteblivgeJ]
|
|
1 (read) comment
|
|
|
[04/07/07 @ 3:03 PM ] |
|
Hardingfela er ødelagt. Felekassen åpnet seg, og fela lå i asfalten. Au. Ingen Eulogy eller slotter på en stund.
|
|
comment
|
|
|
[04/01/07 @ 3:04 PM ] |
If you're brave enough you just let it happen .
Jeg skal lære meg Eulogy på hardingfelen min. Patrick Wolf er uimotståelig. Jeg skal klare å lære den. Hvert fall noe! Jeg gir meg aldri før jeg får til sånne ting. Det er morsomt å spille fele, avslappende og avkoblende.
Buskerud henger etter ang. Operasjon Dagsverk. At det går ann. Det er miin skyld, uæh. Det skal ikke være lett å få laget en bra komitè liksom. Gah. Men nå er det ferie, og ingenting jeg kan gjøre. En ting kan jeg gjøre, og det skal jeg. Sette opp agenda for når det er møter, og fikse slike ting. Uææh. Jeg blir stresset av dette.
I morgen kommer kanskje Marthe til Drammen, det gleder jeg meg til. Har ikke sett henne på evigheter. Og en dag kommer Marit, det blir flott.
|
|
2 (read) comment
|
|
|
[03/18/07 @ 11:43 AM ] |
Jeg trenger noen som tar meg i hånden og holder meg fast [jeg tenker på alle de som ikke holder meg fast] Jeg vil knuse glass og løpe. Gjemme meg bort og røyke i et skur med graffiti og minnerike ord. Jeg vil spille teater for fullsat sal på national theateret. Jeg vil synge konsert, ta et år fri og bare jobbe med hest, jeg vil jobbe med Operasjon Dagsverk. Hele tiden.
Jeg. er helt alene for øyeblikket, jeg vet det bare er en følelse, men det er en grusom følelse. Jeg er lei av at folk vandrer fra meg, jeg er sliten.
"Veggen kaster seg over meg og presser meg ned. Jeg kommer ikke ut - pustevansker"
|
|
10 (read) comment
|
|
|
[03/14/07 @ 6:07 PM ] |
Jeg er lei av å ikke ha tid til noe som helst. (idagbesvimtejegigjen) jeg hadde ikke spist siden lørdag og vips der lå jeg. i gymtimen. Fantastisk. Nå er magen min vond og full av mat.
Elevtinget var så fint, jeg kunne være meg selv og de aksepterte meg uansett. Operasjon Dagsverk er best. Man gjør virkelig en forskjell, og jeg merker det.
DU LEVER ALLTID LENGE NOK TIL Å SKRIKE . . alle er så , borte for tiden. Jeg føler meg helt alene i verden, og vasker leiligheten oftere enn noen gang.
jeg er så lei av å være ensom, å bli tilsidesatt. Kjempelei.
jegertrettogsoverikke.
I GOT NO TIME FOR VICTIMS AND I DON'T THINK IT WAS ALL THAT BAD AND IF YOU CAN'T RUN TO SAVE YOURSELF THEN YOU DESERVE TO BE HAD .
- det brant . jeg brenner av håndflatene dine som rører der de ikke skal, drep meg ?
|
|
2 (read) comment
|
|
|
[03/05/07 @ 1:30 PM ] |
I morgen skal jeg på elevtinget, det blir skummelt, men sikkert veldig lærerikt. Jeg vet ikke helt om jeg orker å bo hos en fremmed fyr en hel uke, men. Det blir nok koselig.
Jeg savner å være i fred og ro, selv om jeg ikke takler ensomhet. Men hun jeg bor med har besøk konstant, og vi har fått en innflytter som egentlig ikke bor der, men som er her hele tiden for det.
Jeg vil ha fastfood. Av alle ting. Jeg har ikke spist fastfood på kjeempelenge. Det nærmeste jeg kommer er pizza på Veras i Kristiansand. Og det er vel ikke direkte fastfood?
SULTEN. (og lei av å være blakk og spise havregrøt med vann og sukker)
|
|
comment
|
|
|
[02/14/07 @ 9:44 AM ] |
Jeg vet ikke helt, jeg.
Jeg har dykket inn i opplæringsloven, og blir stadig like overrasket over hvor ufattelig lite informert skoleelever er. Det er så mye vi har rett til, krav på! Hvorfor sier vi ikke ifra? Hvorfor er det så få rebeller igjen?
Jeg hører på Mozart før jeg sovner, selv om jeg egentlig ikke liker han så godt som Beethoven eller Grieg. Eller Chopin. Eller Debussy. Men, allikevel er det Mozart jeg hører på for tiden, det er jo pen musikk det også. Vidunderbarnet.
Jeg vet ikke hvordan jeg har det, jeg. Jeg er bedøvet for tiden, alt er en tåkedis. Jeg hadde en fantastisk drøm her en natt, jeg sov i skogen sammen med hunden min, og jeg våknet opp av enhjørninger, alver, nisser, dverger, hekser og alle mulige fantasivesner hadde måneskinnsfest. Det var helt utrolig, og helt ekte. Det var så fint, et herlig avbrekk.
Nå har jeg egentlig naturfag, men jeg har vært flink og er ferdig med oppgavene. Da leser jeg mer opplæringslov. Jeg skal søren ikke ha to timer ugyldig fravær fordi skolen/klasseforstanderen min er uvitende. Ikke faen. Jeg gir meg ikke før de blir gyldige, det står i loven!!
gah.
Verden blir til i et mørkegrønt hav av frost - vi skaper alt og ingenting.
Bare ikke mist meg, helt ?
Du finner meg mellom bratsjen og andrefiolinen et sted.
TIL MUSIKKEN .
|
|
comment
|
|
|
[02/11/07 @ 6:16 PM ] |
Jeg er blitt leder for Operasjon Dagsverk i buskerud. Moro. Nå får jeg ikke fritid mer! Det er fantastisk, da slipper jeg tenke og drukne.
Det er bedre å drukne i arbeid, slite seg ut og ikke orke mer. Det får bare være så. Jeg har ikke spist på tre dager. Det er fint. Eller er det fire? Nei. Da spiste jeg.
Det er endelig litt kontroll på livet mitt igjen. Søvnløsheten er litt irriterende, da. Men. Jeg kan vel ikke ha kontroll på alt.
Også er jeg ensom.
Jeg håper dere der ute har det bra!
|
|
comment
|
|
|
[01/27/07 @ 3:02 AM ] |
Jeg var hos Heidi i kveld, det var kjempehyggelig. Vi var ute fra 10 til 1 og akte. Det var kjempefint! Etterpå så vi på Sofies Verden og planla York turen vår. Heidi er en oppmuntrer, kvelden ble så fin, jeg fikk meldinger av Marthe som betydde masse, og Heidi og jeg smilte. Smil. Det var godt, jeg trengte det.
Jeg fikk også noe av det fineste i verden av Heidi. Hun hadde laget et kort til meg, da hun var trist. Hun trengte å skrive til noen hun visste var der for henne uansett. Jeg ble så rørt jeg ville gråte. Men jeg gråter ikke, så det kunne jo bli et lite problem. Hah.
"Gud, hvis du ennå ser det er ingen hverdag mer.
Det er bare stumme skrik, det er bare sorte lik
som henger i røde trær! Hør hvor stille det er
Vi vender oss for å gå hjem, men alltid møter vi dem.
Alt vi fornemmer en dag er de dreptes åndedrag!
Om vi i glemsel går; det er asken deres vi trår.
Gud, hvis du ennå ser; det er ingen hverdag mer."
Er det ikke vakkert?
Også skrev hun: "Menneskene går der, uten å vite at de er døde. Uten evnen til fri fantasi, har de ikke lenger noen grunn til å leve. La oss holde på fantasien, Liv"
Det er sant, jeg synes synd på de som ikke har fantasi, de som lever etter samfunnes inngjerede sauebeite. Det er verst, og best å ha fri fantasi. Sånn er det vel bare.
Ja. Takk for meg. for i kveld. æh. ja.
|
|
3 (read) comment
|
|
|
[01/25/07 @ 3:32 PM ] |
De bryr seg ikke, jeg er glemt i en verden av stress og alene. Vi vil være med dem. Dere vil være med dem. Jeg er ingen av vi eller dem. Sånn er det bare, ingen merker om jeg forsvinner. Jeg får ikke meldinger om at jeg er savnet, eller hyggelige telefonsamtaler. De fleste har nok med seg selv, men jeg klarer meg ikke alene.
Jeg må bare ikke prøve å ta flere overdoser.
|
|
2 (read) comment
|
|
|
[01/18/07 @ 3:19 PM ] |
Jeg sover jo ikke mer, jo..
Frustrasjon.
|
|
comment
|
|
|
[01/11/07 @ 9:21 PM ] |
Jeg har sovet ca 5 timer til sammen siden torsdag.
jeg har spist ca ett måltid om dagen.
drown. drown. drown.
Nevermind. Det er ingenting. Jeg bare trengte å skrive. et sted.
|
|
3 (read) comment
|
|
| . Utfordringen . ? |
[01/03/07 @ 12:18 AM ] |
365 dager vi kan fylle med hva som helst. Alt og ingenting [opp-ned] . Er det ikke helt feil? Vi kan ikke fylle dem med våre egne ønsker. Vi blir tvunget til rutiner, fordommer og jeg merker at helgene mine fylles opp til randen. Jeg liker det vel . [?]
8760 minutter i ett år. Det er altfor få . "Du må ikke sove, du må ikke sove "
verden er en fallerferdig hytte, med knuste vinduer - men noen har stengt dem for allikevel . Og vi klarer ikke komme oss igjennom.
jeg må prøve å ikke falle sammen. Ingen innleggelser, besviminger, eller ødelegge livet mitt [eller andres] vær gang.
- Se meg .
|
|
2 (read) comment
|
|
| navigation |
| [ |
viewing |
| |
most recent entries |
] |
| [ |
go |
| |
earlier |
] |
|
|
|
|